Historie

Historien om Sørnestunet:

Fra kirkegods til rideskole
Hvorfor er det aske, glass og potteskår i hull og fjellsprekker på Sørnestunet? Hvordan ble en prestegård i Stavanger til rideskole for ungene på Storhaug? Hvem har laget steinmurene i skogen som rytterne rir forbi i dag? Les den eldgamle historien om Sørnestunet.

På auksjon
Hvis vi går riktig langt tilbake i tid, var Sørnestunet en del av kirkegodset til Stavanger Domkirke. Hetland prestegjeld ble stiftet i 1848. Da ble området hvor Sørnestunet er i dag, en del av denne nye kirken sin prestegård. På den tiden var byen i rask vekst, og sognepresten i Hetland mente det var urimelig at kirken skulle sitte på store, ubrukte arealer nær Stavanger. 22. april 1850 ble derfor det framtidige Sørnestunet auksjonert bort.

Akkurat i tide
Den dagen, da fabrikkeier Aslak Tollaksen var på vei sørover på Ladegårdsveien, oppdaget han at mange mennesker hadde samlet seg på Varden. Det fikk ham til å komme på at kirkens utmark skulle auksjoneres bort. Han vasset over Strømholet (som var sundet Strømsbrua går over i dag) og kom fram akkurat i tide til å kjøpe området mellom Ramsvig, Varden og Strømvig.

I 1862 solgte Aslak Tollefsen området til Ådne Mjåland og hans svoger fra Dirdal, Knud Steinskog. Ådne Mjåland ryddet seg gård på den vestlige delen. Han kalte gården sin for Godal. Knud Steinskog fikk den østlige delen, og kalte denne for Sørnes.

Steinrøys og potteskår
Knud Steinskog, som nå hadde skiftet navn til Knud Sørnes (etter navnet på gården sin), var en flittig fyr. Hele området var en eneste stor steinrøys da han tok over, men han satte snart i gang med å bygg steinmurer og terrasser som han kunne dyrke på. Når vi i dag rir gjennom skogen for å varme opp hestene, rir vi forbi mange av murene Knud laget. Opprinnelig var det nesten ikke jord på Sørnes, så Knud Sørnes rodde helt over Gandsfjorden for å hente jord på Bymarken. For å drøye jorden mest mulig, fylte han aske, glass, potteskår og annet avfall i hullene og sprekkene i fjellet og mellom steinene.

Nepe-Knud
De første bygningene Knud Sørnes satte opp, var huset hvor Solsikken barnehage er i dag, samt det gamle hvite huset med dagens stall. I 1869 flyttet Knuds foreldre og den ene søsteren hans til Sørnes for å hjelpe til på gården. Folketellingen fra 1875 viser at det ble drevet konvensjonelt gårdsbruk og frilands gartneriproduksjon. De sørvendte hellingene på Sørnes egnet seg godt til grønnsakdyrking, og etter hvert gikk Knud Sørnes under navnet Nepe-Knud i Stavanger.

I 1894 kjøpte Knud Sørnes gård i Lier ved Drammen sammen med den yngste datteren og svigersønnen. Gården på Sørnes ble overtatt av den eldste datteren Johanne og hennes mann Aksel.

Historie -knuden

Viljesterk nibarnsmor
Johanne og Aksel fikk 9 barn. Den yngste datteren ble født etter at Aksel døde i 1909. Da satt 36 år gamle Johanne alene tilbake med ansvaret for gårdsdriften og alle barna. Heldigvis var Johanne både nøysom, viljesterk og seig. Hun greide å drive gården bra, og fikk dermed råd til å betale for barnas utdannelse. På den tiden var det ingen selvfølge å få utdannelse.

Liljer og peoner
Rundt 1920 begynte Johanne å dyrke blomster på Sørnes. Hun dyrket frilandsblomster som liljer, peoner, narsisser og krysantemum. Blomstene ble sendt til kunder langs hele kysten fra Oslo til Mo i Rana. I tillegg hadde de egne torgutsalg i Stavanger og Bergen. Da de yngste barna studerte i Oslo, leverte de blomster for moren til blomster- og torghandlere i området. Det første drivhuset ble bygd på Sørnes i 1928. Dette var et lite drivhus, og sto plassert der broen til stallen er i dag. De neste årene ble det bygd mange drivhus, og i 1937 ble Norges største drivhus reist på Sørnes. Dette sto omtrent der Ramsvigtunet sykehjem ligger i dag. Det var hundre meter langt!

På denne tiden drev Johanne gården sammen med de to eldste barna; Kristian og Kornelius. I 1939 kjøpte Kornelius en planteskole i Sandnes og flyttet dit. Kristian overtok gartneriet med 50 mål jord. I 1954 døde Kristian av lungebetennelse. Johanne døde i 1956.

De fleste rideelevene har nok truffet Moster. Hun er ofte i stallen for å mate kattene. Hun bor i det gule huset, vis a vis. Moster, som egentlig også heter Johanne, var den eldste datteren til Kristian. I 1950 var hun ferdig utdannet gartner, og i 1953 flyttet hun hjem til Sørnes for å hjelpe foreldrene med å drive gartneriet. Da faren døde året etter, måtte hun ta hovedansvaret for driften av gartneriet.

Mosters roser
Moster drev gartneriet sammen med moren sin fram til 1969. Da var drivhusene blitt så gamle og umoderne at hun enten måtte legge ned gartneriet, eller bygge nye drivhus. Hun bestemte seg for å bygge nytt og moderne. De tre drivhusene vi har i dag ble bygget fra 1970 til 1979. På denne tiden var det helt slutt med konvensjonelt landbruk. Gården hadde blitt mindre, noe var solgt, og noe var ekspropriert (kjøpt opp) av kommunen. Det var nødvendig å effektivisere driften. I de nye drivhusene valgte Moster å konsentrere seg om roseproduksjon.

Moster har ingen barn. På midten av 1980– tallet ble hun enig med nevøen Kristian og hans samboer, Anniken, om at de to skulle overta gartneriet. Kristian og Anniken flyttet til Sørnes i 1988. Da var de ferdige med gartnerskolen. Fram til 1995 ble gartneriet drevet sammen med Moster. Siden har Anniken og Kristian drevet gartneriet på egenhånd.

Helt og holdent hest
Mesteparten av livet har Anniken hatt hest. Det første hun gjorde på Sørnes, var også å kjøpe hest. Etter hvert ble det flere hester, og mange besøk av barn og unge som ville ri. Derfor visste vi at det var behov for en rideskole på Storhaug. I 2005 startet Anniken Sørnestunet Rideskole.

salpussing

Etter år 2000 ble det stadig vanskeligere å drive gartneri. Dette skyldtes utviklingen i landbrukspolitikk og økonomi. Derfor ble gartneriet nedlagt i 2009. Samme år ble Storhaug rideklubb stiftet. I dag jobber både Anniken, Kristian og datteren Elise på rideskolen. I samarbeid med Storhaug rideklubb står Anniken, Kristian og Elise for driften av ridetilbudet på Sørnestunet.

Ridehallen stod ferdig høsten 2016.

 

Advertisements